Ernst & Hiep hos Richard Amos i New York

Reisebrev fra WTKO Wintercamp i New York, 1-2 mars. Av Hiep Hoang.

Ernst Brimsøe og Hiep Hoang fra Stavanger Karateklubb dro til New York den første uken av mars 2015 for å delta påWTKO Winter Camp samlingsleir i Richard Amos Sensei dojo i New York.

I et pent lite lokale finner vi hans nye dojo på østkanten av Central Park. Han flyttet hit for noen år siden. For det perfekte samarbeid, finner vi også yogasenteret som hans kone, Yanti Amos, driver i første etasje.

Kommer man sulten til treningen, kan man ikke skylde på omgivelsene, for som forventet av denne verdensbyen finnes det mange restauranter og kafeer i nærheten av dojoen.

Treningsleiren fant sted over to dager, med tre økter per dag, under kyndig ledelse av 4 senior instruktører fra WTKO.

Første dag

Først økt ble ledet av WTKO sjefs instruktør Richard Amos Sensei (7 Dan).

Vi startet med hanmi og shomen i forskjellige kombinasjoner: kizami-gyaku zuki, tate kizami, – tate gyaku zuki, shuto- haito, uraken- gyaku uraken,…

Etter det var det kihon kumite. Den som forsvarte måtte lade/komprimere kroppen ved å senke tyngden, ha armene ikamae (kamp stilling), før steget bakover for utførelse av blokkteknikker. Kroppskjerne skal drive blokkene, ikke armer eller skuldre. Diverse kontringsteknikker ble introdusert: f.eks., empi, tate zuki eller shuto etter blokk mot oi zuki jodan.

Vi ble etterpå utfordet med å bruke hele repertoaret av karate teknikker ved kontring mot oi zuki chudan & jodan og mae geri.

Her kunne vi bare få bruke hver teknikk en gang og vi måtte navngi hver teknikk høyt (som f.eks. washide, hasami zuki,teisho …) etterpå. Hensikten var å utføre dem helt spontant og la navnet komme verbalt nærmest automatisk etterpå. Det var ikke lett!

Vi avsluttet med Chinte kata og en diskusjon om de siste yori-ashi hoppene tilbake til yamae stillingen.

Det ble ingen definitiv konklusjon. Blant de mange spekulasjonene: kan det tolkes som bruk av kroppkjerne til flytting av hele kroppen, bare for å komme tilbake til enbusen. Den særeste teorien må være en tolking av Chinte, som betyr ”rar hånd”. Ved å vise uortodokse bevegelser (dvs., ved å hoppe), skremmer man potensielle motstander vekk uten å trenge å engasjere i relle kamper !

Andre økt

Andre økt ble ledet av Sonny Kim Sensei (6 Dan).

Her ble det fokusert på rollen til hoftene når man beveger seg. Vi øvde mye å få til en flytende bevegelse fremover ved å trekke inn bakerste ben i den første fasen og dytte hoften fremover og bakerste fot bakover i den siste fasen.

Etter det brukte vi en kizame mawashi geri og gyaku zuki kombinasjon. Igjen var det hoftene som måtte bli fleksible for å få kunne mestre flytende bevegelser. Vi avsluttet med å trene den samme kombinasjonen i en ju-kumite situasjon.

Siste økt

Sist økt ble ledet av John Mullin Sensei(8 Dan).

Fokus var også å få flytende bevegelser i ju-kumite. Ved fokus på flytende bevegelser og ben, må man slappe av i overkroppen. Vi startet med forskjellige kombinasjoner som krevde at man beveget seg stadig fremover (gyaku-zuki, gyaku-zuki-kizami og gyaku-zuki,…).

Etter det var det kiri-kaeshi øvelser. Poenget her var å tenke aggressivt, selv om man beveget seg bakover. Når motstanderen angriper, skal man trekke tilbake for å gi plass, og motangrepet ditt kommer etter blokken. Det at man gir plass, betyr ikke at man er redd for motstanderen, bare at man gjør seg klar til eget angrep.

Vi trente forskjellige kombinasjoner med en partner, med fokus på det ovenfornevnte. Hurtigheten og friheten ble intensivert etterhvert. Vi avsluttet med ”roligfri sparring.

Andre dag

Andre dag var øktene mye kortere (mindre enn 1 time hver), slik at vi ikke fikk trent i dybden.

Første økt ble ledet av Richard Amos Sensei.

Her var det igjen gjensyn med Kakuyoku kata av Tetsuhiko Asai Sensei (10 Dan). Denne fikk vi nylig kjennskap til da vi deltok på Amos Sensei’ treningsleir i Trondheim Karateklubb.

Kataen får navnet ”ving av trane” og har mange piske-lignende teknikker, som klapping av vinger. Den er dynamisk med mange vendinger. Vi trente også bunkai.

Neste økt ble ledet av Scott Middleton Sensei (6 Dan).

Vi trente hoppe teknikk til Koshi ashi stilling (som det siste hoppet i Gojushiho kata), tilbake til zenkutsu dachi (for å unngå motangrep) deretter fram med et nytt angep.

Poenget var å gjennomføre en solid og bestemt ‘utfordring av din motstander’s komfortsone‘ (‘invading of opponent’s space‘). Vi trente deretter med forskjellige go-no-sen kombinasjoner.

Siste økt

Siste økt hadde John Mullin Sensei ansvar for.

Her brukte vi tiden å trene Sochin, hans favoritt kata.

Kata ble trent i motsatt hastighet, dvs., hvis det vanligvis er en rask teknikk, måtte vi utføre den sakte og omvendt. Poenget er å tvinge hjerne og kroppen ut av dens komfort sone.

Gjennom diverse bunkai øvelser var fokus å gå dypt ned i stilling når vi angrep (med et slag eller blokk mot foten).

Vi følte oss velkommen og etablerte nye kontakter.

De fleste deltagerne kom fra dojo’er i NY- området, men det var også en del fra Irland, 2 fra WTKO Sverige og oss to fra Stavanger.

Når det ikke var trening, brukte vi selvfølgelig tid til sightseeing og nyte hva NY har å by på. Litt shopping ble også, selv om den sterke dollaren nok la en demper på shopping iveren.

Leave a Reply