Yahara sensei Mastercamp 2016

Rapport fra Mastercamp 2016 Paris – Yahara sensei 8 Dan
Et av de store referanseverkene i Shotokan karate er utvilsomt Nakayama sensei’s bokserie på 11 bind, Best Karate. Jeg har også, som mange andre, pløyd igjennom og blitt inspirert av disse bøkene gjennom mange år. Det er mange kjente karateka som er avbildet i de forskjellige volumene, men en av de som skiller seg ut og kanskje har vært forbilde og rollemodell for mange er Yahara sensei, med sin dynamiske stil, fysiske fremtoning og kompromissløse attitude. Det var derfor med stor begeistring jeg reiste til Paris i pinsehelgen, for å delta på KWF Mastercamp 2016, med Yahara sensei som headliner!
Jeg ankom Saint Nicholas Sport Complex tidlig på lørdags morgen, for å registrere meg og få utlevert billetter til eventen. Da det nærmet seg oppsatt tidspunkt for start, ankom hovedperson selv, med sin unge assistent Otsuka sensei og vertene hakk i hæl. Oppvarming ble gjennomført av en lokal høygradert og var en rimelig drøy affære, som varte og rakk. Etter hva jeg kunne se, var jeg ikke alene om å syns det. Omsider var vi allikevel igang 🙂
Hovedprinsippet som legges til grunn for Yahara’s måte å utføre Shotokan karate er ‘contraction og expansion’ av kroppen, og spesielt ved hjelp av å posisjonere kroppen i ”ekstremhanmi” og eksplodere ut fra den. Vi jobbet mye med dette prinsippet, fra zenkutsu/gyakuzuki, trekke opp til hanmi/tateshuto og akselerere tilbake. Dette gjorde vi både alene og med partner som målskive – der jeg var så heldig å få jobbe med sjefsinstruktøren i et afrikansk land (Zimbabwe??) Vi gikk videre med å trene på Yahara sensei’s idè om kompresjon på bakre ben, dette kan kanskje best beskrives som en slags nekoashidachi, der en har vekt på bakfoten (men tåball-ish tyngdepunkt) men allikevel er klar til å eksplodere fremover. Denne var ekstremt tung og etter X antall repetisjoner kjentes det godt i lårene, etter å ha kombinert den med de 4 basisblokkene og gyakyzuki. Det siste ‘store’ prinsippet vi trente på var kompresjon/rotasjon med uraken, både enkel og dobbel. Etter hva jeg kunne observere var jeg ikke den eneste som slet med å få det til å sitte på rett måte. Ping-pong kumite var det neste på programmet. Dette er kumite som går uavbrutt, der opponent responderer på angrep, som igjen reageres på ved help av forsvar og motangrep – kort sagt som en kontinuerlig bordtennismatch. Artig øvelse  🙂
Dag to var viet kata. Vi gikk igjennom Jion og Kanku Dai, i beste Yahara stil! Vi trente oss igjennom begge disse kata, med hovedvekt på å bruke prinsippene hans i alle teknikker. Hans unge assistent, Otsuka sensei fikk kjørt seg godt, både ved fremvisning av hele kata, såvel som på analyse av teknikker i kata, såkalt bunkai. Han var en glimrende utøver, som jeg mener er nåværende KWF mester i kumite og kanskje kata (?). Kan lett bli en ettertraktet instruktør kommende år 🙂
Samlingen var for meg helt klart vellykket, med hovedvekt på KWF karateka, men også utøvere fra JKA og diverse andre shotokangrupperinger. Målet var, for Yahara, å få vist hva som var hans prinsipper og måte å utøve Shotokan karate på. Dette klarte han etter mitt syn, utmerket! Vi fikk forklaringer, synspunkt og også historier og anekdoter fra hans tid som ung JKA instruktør under Nakayama sensei på -70 og -80 tallet. Som instruktør var han avslappet, grundig, pedagogisk bra og meget karismatisk og morsom! Det er godt forståelig at han har en stor fanskare 🙂
Min målsetning var også å få oppleve en av de store innen faget igjen på nært hold, etter å ha trent med han tidlig på 2000-tallet. Det er jo ingen hemmelighet at mange av legendene begynner å å nærme seg en alder der de fleste tenker på å trekke seg tilbake. Yahara sensei -69 år-  holder seg i så måte nesten uforskammet godt, opplevdes både som fortsatt crisp og med meget skarpe ”tenner” – i rett budoånd!
Mvh Ernst
(For interesserte: Yahara sensei er i Glasgow i September!)

Leave a Reply